Takkebrev til snille Damer

I høst var jeg på Forfatterkurs og her er mitt takkebrev :

Takk til flotte Damer som tok meg inn i varmen!

Jeg har tatt det første steget til mitt store mål!

-skummelt           jupp
- komfortabelt     tja
-ny verden           ja
-ny tankemåte     ja

Men jeg skal gjennomføre det!
Det er min store visjon.
Jeg har noe å fortelle, og derfor så må jeg gjennomføre dette, fordi jeg skal bli god på det!!!!!

En helg i november har jeg vært på mitt første forfatterkurs med Litteraturskolen.
Det begynte med en lunsj på Olivia, der var vi 42 mennesker som har en drøm. En STOR drøm, å få utgitt "boken".
Jeg havnet på ett hyggelig bord, med mange flotte damer, ja for det var faktisk bare damer der.
Vi fik en nydelig lunsj, og vi pratet non stop i 2 timer.
Så var det videre til Litteraturhuset, hvor vi skulle få m0tivasjon og lære i 5 timer.

Det var 2 forfattere, som holdt i tråden, de utfordret oss ved å gi oss oppgaver, korte snutter som satt i gang skriveprosessen, og så utrolig morsomt.
Vi satt på ett bord med 8 damer, og etter oppgaven, skulle vi lese opp resultatet foran de andre damene. Det var kanskje det tøffeste for meg, jeg fant ikke helt flyten, og ikke bare det men jeg skriver altså så stygt at jeg klarer ikke lese min egen skrift.
Disse øvelse var godt for hodet, de satt i gang en spennende prosess, jeg elsket det.
Jeg var gjennom hele følelsesaspektet - føle, kjenne, ta, tenke, gruble, glad, lei meg og alt sammen var som en stor datamaskin i hodet mitt.

Når vi var ferdige så bar det videre, vi stakk innom en pizza sted, og fikk i oss mat, videre til opplesning, kult.
Aldri vært med på slik, og det var så gøy, skremmende, merkelig.
Ene "forfatteren" etter den andre leste opp sine skrevne ord. Noen var flinke noen var sjenerte, og noen hadde ikke utstråling i det hele tatt, men det var morsomt.
Jeg hørte gjennomarbeidede tekster. Hodet mitt dunket. Har jeg noe her å gjøre.
Skal jeg bare smyge meg ut i stillhet, alle er jo så flinke, de skriver så godt, de leser enda bedre.
Kan jeg klare dette ? Mitt dårlige språk, min dysleksi, min opplesning og ordene, blindheten, jeg kommer jo bare til å bli en katastrofe, en vandrende katastrofe.

Heldigvis så dro 3 av damene meg med til Stortorvets gjestgiveri, vi satt foran peisen, snakket og lo, drakk te og det var så deilig å være sammen med disse damene, de krevde ingenting av meg, bare at jeg skulle være meg selv.

Etter noen timer skilte vi lag, vi utvekslet navn, skulle bli venner på facebook, det skulle binde oss sammen.

Jeg svevde tilbake til hotellet, hodet var fullt, og jeg satt timesvis på hotell rommet og tenkte, hva skal jeg med dette, skal jeg noe eller ikke.

Må bare si tusen takk inkluderende Damer, dere "reddet" meg fra og oppleve dette som en katastrofe og umulighet.

Jeg har bestemt meg, jeg skal lære mer... 2017 here I come.