Den 3dje voksne

Jeg har verdens mest utfordrende jobb, nemlig å være den 3dje voksne!

Det jeg mener at når en blir samboer, så tror en at mine, dine og han bare skal bli ett evig lykkelig liv!

Det er jo ikke virkeligheten, slik blir det bare ikke!

Men jeg er altså "Den 3dje Voksne" med ingen rettigheter!


Det jeg mener at det finnes ikke fasit, det er ingen mal som sier at dette er rett og dette er galt.
Det er slik at når du kommer i en viss alder, så opplever ihvertfall jeg at jeg er ferdig med visse ting.
Men som 3dje voksen så får du ikke styre ditt eget hjem, planer eller helger. Det er eksen til din samboer som bestemmer. Hun bestemmer mine ferier, hun bestemmer mine helger, hun bestemmer min fritid, og min høytider. Utrolig!

Min samboer har ett annerledes barn, hun blir aldri voksen, aldri selvstendig, og hun kommer til å være ett barn for alltid.
Det er heller ikke lett å da være "den 3dje voksne" som ikke får lov å sette rammer, være tydelig voksen. Alt skal være fritt, hyggelig, og ikke struktur, bare kos og kos. Som oftes ender i lite hygge, og dårlig kommunikasjon.

Jeg har gått så mange runder med meg selv på dette, jeg har søkt proff hjelp, for jeg vil være den overbærende, den som orker.

Men i jula toppet det seg jammen til meg, og jeg tenker er det virkelig slik at vi som "den 3dje voksne" aldri kan si ifra.
Min samboers datter er 21 år, men hun er ikke mer en 3-6 år i hodet. Hun har flyttet på institusjon og jobber der, hun er døv med tilleggshandikapp, og en krevende liten jente.
Ja, når sola skinner, er hun søtheten selv, men jammen til meg når grensene blir satt, da blir hun ikke like sjarmerende.
I jula fikk hun altså Baileys av sin mor. Den sniker hun da med seg til besteforeldrenes 3dje julemiddag, og hun har bestemt at den skal hun ha i kaffen.
Jeg som "den 3dje voksen" reagerer sterkt, hvem gir ett barn alkohol. Min samboer spør henne og hun sier mamma.
ER det mulig, hvorfor i all verden, jeg blir sint, jeg blir irritert og jeg blir forbannet at min samboer ikke griper inn.
Men neida, han sier det er en fase, bare stas en stund.
Hælvete, hvem er voksen!
Det er jo vårt ansvar som voksen å sette grenser, hun er ett barn.

Jeg klarte å bruke de 3 t-er tåle, tie, takle.
Men jeg har nesten ikke sovet i natt.

Hilsen frustrert "den 3dje voksne"

Ut på tur aldri sur

Det å bruke julen til å bevege seg er viktig.

Så en om dagen, er mitt motto.

Når jeg skal i selskap, så tar jeg på meg gå tur og går dit jeg skal, det føles så greit.
Maten får tid til å synke, og jeg får beveget på kroppen.

Inntaket er for stort i julen, det er derfor viktig å sette inn strategi, bevege på seg.

Det er akkurat det jeg gjør, veldig fornøyd med det.

Bevegelse viktig ord.

Snufsekald, ser egentlig skrekkslagen ut men er det ikke, hehe.

Vel overstått JULEFEIRING

Idag er det 4dje juledag, og en "normal" dag igjen.

Det føles deilig, bare det å slippe og spise det samme til alle måltider.
Tror ikke det blir medisterkaker på en stund.

Vi er en familie som er mine, dine. Dermed er det alltid litt logistikk, og mange som skal bli fornøyde !
Vi opplever at vi klarte det bra i år.
Det har gått i ett siden lillejuleaften, og samboeren har til og med hatt 2 spillejobber innimellom dette.

Lillejuleaften hans familie, medhans barn.
Juleaften min familie med mine barn og eksmann.

Første dag, pust i bakken på meg, Samboer på spillejobb.
Andredag brunch hos syrran med min familie, Samboer rakk  brunchen etter rigget til ny spillejobb på kvelden.

3djedag hans familie med hans barn.....

Er det noe rart en er mett på det meste!

Det er sagt med litt ironi, for en vet at det blir slik, men noen ganger er det veldig greit å få lov og gå i hulen sin også.
Vi har full jobb, og trenger å få opp energien og nullstilt oss vi også!

Samboer har tatt på seg jobb i nytt band, og det blir rett og slett for mye.
Han kommer til å ha 23 jobber før nyttår......

Og han må få tatt seg inn også, ikke lett.

Men nå er det resten av julen - onsdag-torsdag-fredag.
Da er det litt pust i bakken, mine barn kommer for å bo her frem til nyttårsaften.
Samboer har spillejobb dagen før nyttår, og så har han datteren på nyttår.

Vel, vi får i hvert fall søndag sammen, og da er nok dagen slik som bildet over.


Takker 2016 for ett mega utfordrende år, på alle plan!

Har troa på 2017, og ser frem til det med ny energi, muligheter og det å tillate seg å finne sin egen plattform.

Julekonsert - Korall

Ja da er det den tiden igjen.

JULEKONSERT.

Vi har lært nye sanger, og har pugget tekst og melodi.
Jeg tar opp på øvelsene og dermed så bruker jeg bilturene til og fra jobb, hvor jeg pugger tekst.
Dermed får jeg mange timer øvelse, jeg er så utrolig dårlig på tekst.
Det er derfor jeg går i kor, må lære, må pugge, må være en del av et team, ingen lederrolle bare få lov å være, passer meg utmerket!

Vi tror jo aldri at vi kommer i havn, men jammen til meg det gjør vi.

Det er så gøy å synge i kor, anbefales

Julebord

I år har jeg hygget meg i desember.

Jeg har hatt 2 julebord hjemme.

En med IkeaDamene og en med Syklubben Trådløs.


Det er så hyggelig å gjøre istand, rydde hus, dekke bord, lage mat.
Sette en rolig og behagelig ramme rundt det.
Det å møtes uformelt, og bare få lov å spise,skravle og masse latter.
Da er livet komplett.

Jeg må bare få takke alle flotte Damer jeg har i livet mitt, kjære hva skulle jeg gjort uten dere.

Gledens Dag

Det går fremover.....

Den 9/12 fredag ble min søster overlyttet til A-hus.
Hun er medisinert, men hun klarer å styre sitt eget hodet (høres nesten rart ut, men det er ikke trykkmåler og dren som jobber).
Hun er medisinert, men de trapper stadig nedover.

Mamma og jeg var inne og besøkte henne dagen etter hun var overflyttet, og vi synes hun så riktig så fin ut. Hun har begynt å kjede seg nå.
Hun er oppe og går, og rett og slett blitt rastløs, og det er bra!

Mer glede, på torsdag kveld den 15/12 ble hun utskrevet av A-hus.

Hun er hjemme i sitt eget hus, hun tar livet helt med ro, men hun synes det er deilig.

Geir og jentene, har shinet hele huset, så det er ingenting for henne å bekymre seg over.
Hun må bare ta det med ro.
Hun blir fort sliten, og det er helt naturlig i følge fysioterapauten. Hun skal egentlig bare få lov å gå til postkassen, så er det hvile.
Hvile er da lukke øynene og ikke gjøre noen ting.
Syrran er ikke der altså, jeg tror hun må ha litt mer action, også klarer ikke hodet det.

Men vi gleder oss over dette, vi er bare så fornøyde.

Syrran Fighteren, digger deg altså.

Når livet brått snur

Forrige uke, snudde livet vårt brått.

Min store søster, som nå ligger på Riksen fikk hjerneblødning.
Hun er flyvertinne og var vei til jobb, nytt oppdrag, en tur til København.
På Gardermoen har de egen parkering for ansatte, og hun parkerte der som hun alltid gjør.
Når hun kom ut av bilen, så kjente hun er skjærende smerte i hodet, det slo henne ut, så hun lente seg til en vegg. Heldigvis kom en kollega gående, og så at noe galt var fatt.
Kollegaen fikk tilkalt ambulanse, og det bar i vei til A-hus.

Så ble min søster overført til Rikshospitalet, nevrologisk avdeling, og det ble påvist.
Hjernehinneblødning.

Lille syrran som homper rundt på krykker, og kjeder livet av seg som sykemeldt, skulle være med meg på en release som min samboer skulle være med på.
Lille syrran fikk mannen sin til å kjøre henne til releasen, men akkurat idet hun skal gå ut av bilen, så ringer tante barnet vårt Sandra, og forteller at vår store søster har hjerneblødning og ligger på Riksen.

Lille syrran og jeg er begge strukturerte, og løsningsorienterte.
Vi dro til mamma, dette kunne vi ikke fortelle på telefon. Vi hadde tatt beslutning i bilen på vei opp til mamma, at vi måtte innover. Jeg kjøre, krykkedamen vise vei ( jeg er elendig på å kjøre i Oslo).
Vi tok bilen til lille syrran inn til Riksen, og var der før 22.30.

Der fant vi en mann og to døtre helt oppløst i sorg, det var så uforståelig. Ingenting slikt skal skje, og de skjønte ikke alt legene fortalte, det var så uvirkelig.
Riksen er de beste av de beste på akkurat dette.
De fortalte at de måtte sette inn ett dren, og en trykkmåler for å få stabilisert hjernenvæsken.
Så ville de operere henne for å stoppe blødningen.
De visste ikke om de skulle Klipse eller Coiling. De måtte se det an.

Vi ventet og ventet, mann og tantebarn fikk tømt seg, fikk fortalt alt, igjen lille syrran og jeg, vi er samstemte, og vi klarte å være der for de. Vi hadde god innvirkning på de, og vi ble der sammen.

Legen kom og fortalte hvor alvorlig det var at Bente ville måtte operere tidlig fredag morgen.
Og de ville da se hvilken operasjon de valgte.

Det han anbefalte oss var å tenke at vi måtte være sterke for Bente, vi må spise, sove og få luft.
Det er kjempeviktig.

Lille syrran Trine og jeg tok inn på ett hotel, fikk sove 3 timer, før vi var på sykehuset igjen.

Vi så Bente ble kjørt ned til operasjon.

Vi samles på Riksen i kantinen, og det er vel de lengste 12 timene noen av oss har opplevd.
Når vi samles så snakket vi og snakket, tantebarna er bunn fortvilede og vi snakket masse.

Så la vi en plan, jentene dro til kollektivet sitt og hentet tøy, de ville bo hjemme hos pappa.
Når de kom tilbake så skulle vi spise felles lunsj.
Mannen Geir, var hos oss.
Vi pratet og pratet.
Jentene kom tilbake og vi spiste, vi ventet og ventet. Humøret sank og steg, vi gråt og var fortvilede.
Min rolle siden jeg ikke går med krykker og sitter i rullestol, var å gå med jentene.
Fokusskifte, gå i gangene, prate, tok de på tur. Det hjalp.
Så etter 7 1/2 time ringte legen, og de sa at operasjonen var over, Bente var på oppvåkning.
De hadde benyttet seg av klipsing av aneurismet.
Vi hadde nådd milepæl en, nå var det bare å vente videre.
Vi spiste middag , gikk turer og ventet.
Det tok over 5 timer før hun var på avdeling. Mannen Geir fikk treffe henne først.
Vi hadde forberedt de på at hun var barbert i fronten, slik at de barna og mann ikke fikk sjokk.
Men hun var våken, full på morfin men våken. Vi hadde nådd milepæl nr 2.
Vi var så heldige at alle fikk se henne 5 min.
Så dro vi alle hjem og sov.
Lørdagen dro vi innover med mamma, hun trengte å se sin førstefødte, hun hadde vært fra seg av redsel.
Vi fikk alle se henne 5 min hver. Bente var godt dopet, men hun snakket, var blid og hadde en meget hyggelig tone med alle sykepleiere.
Hun lå på ett overvåkingsrom med 4 pasienter og masse pleiere, som satt og så på datamaskinen, og fulgte med.

Nå er det gått en uke, det har gått fremover, og vi er bare lykkelige.
I helgen har vi hatt en nedtur, de har tatt bilder og ser at Bente har spasmer i hjernen, det er ikke bra.
De har nå gjort så drenet og trykkmåleren er operativ igjen, og det er den som styrer hjernevæsken.
Hun fikk nye medisiner som hun kastet opp og ble derfor dårligere.
Og de har dermed pøst på med masse mer medisiner.
Nå sier de at bare nærmeste får lov å besøke.
Med så mye medisiner så sover hun det meste av tiden, og jeg tenker at det er sikkert fint, for da leger hodet seg.
Hun drømmer mye, og når vi får våre 5 min, ja da forteller hun mye rart.
Men vi er klar over det alle sammen, lar henne fortelle, ler ikke av henne.

I går lørdag var mamma og jeg inne på kvelden, Bente hadde surret mye på morgenen.
Men når vi var der så var hun ganske så klar, synes vi.
Ja hun sier noe som er bare rart, men hun var ikke tåkete.
Hun ligger til overvåking enda, så det er noe som ikke er bra, og de sier at hun må ta medisiner som forebyggende, det skjønner ikke syrran, hun vil ikke være dopet.
Hun får kvalmedempende også.

Hva gjør det med oss, jo vi blir en hel familie, vi snakker sammen, og vi tar vare på hverandre.
Vi står sammen rett og slett.

Vi håper på en god opptur nå, at det går riktig fremover.
Prognosene når de snakker prosent er ikke så positive, men vi klamrer oss til at det vi ser er positivt, vi opplever at hun stadig blir bedre.

Syrran min jeg heier på deg...

 Hilsen Janne Panne ( Bentes kallenavn på meg )

Tenke Timen

Helger er gode, helger er tiden hvor du får mulighet å dra deg inn.
Legge deg til lading, og deretter klar for ny uke, bare muligheter.

Som regel får jeg en tenke time iløpet av helgen.
Jeg står gjerne tidlig opp, så jeg får den helt alene.
Når du bor sammen med en musiker, og han er på spillejobber i helger, ja da er våre behov ganske så forskjellige. Han trenger å sove, jeg trenger å tenke!

I dag hadde jeg en god tenke time.
En etterlengtet tenke time.
Det er så viktig å sortere alle ting en er midt oppe i!
Alt som er bra, alt som må jobbes med.
Alt som er lett å fikse, og de herlige utfordringer en har på veien.

Jeg er systematiker og jeg er faktisk strukturert når jeg har tenke timen min.
Først tenker jeg jobb, skriver ned i tenke boken.
Så sorterer jeg ut etter kategorier, etter mennesker, og hvilke løsninger jeg ser.

Så er det hjemme, venner, fritid, kor, musikk og trening, turer.

Tenker hva jeg trenger akkurat nå!
Deilig.

Når jeg er ferdig med de tankene.
Da lukker jeg øynene, og så tenker jeg fritt, altså kreative tanker.
Noen ganger ser jeg malerier, og skisser de, eller så kommer det noen tanker som er verdt å ta vare på.
Jeg tenker da ett dikt, en fortelling.
Eller stikkord på en fortelling, ned med den for da glemmer jeg den ikke.
Den ligger i tenke boken min og venter på meg, da blir jeg lykkelig.

Når en får sortert i hodet, da blir i hvert fall jeg rolig.
Og jeg liker også å bli utfordret.
Når det "koker" litt i omgivelsene,da blir jeg bare enda mer kreativ.
Jeg liker installasjoner, og huset mitt har mye av det, jeg liker å skisse og male.
Nå har jeg pakket ned malesakene, da ateliet mitt ikke er vinterisolert, det er selvsagt en drøm å få et atelie jeg kan jobbe i  hele året rundt. Men nå har jeg bestemt at jeg trenger å skrive mer.

Opplever at det skrevne ord roper på meg, det vil ut.
Jeg har noe jeg skal fortelle, og da må jeg sette av tid til det.
Og det skal jeg.
Nå har jeg innredet ett tenke/skriverom, da tror jeg at det er lettere å bruke det, når ideene detter inn.
Har alltid en kludre bok liggende, så jeg kan skrive ned, når ideen er der.

Min tenke time i dag, har gitt meg mye, det å se at dagen våkner,frosten og kulden alt det øyet tar inn landskapet ligger der urørt, fordi ingen har stått opp enda. Det er så vakkert, -4 klart, og knasende kaldt. Lyset er fremme, sola er fremme, og himmelen er lett lyseblå og vakker.
Huset er julepyntet, med deilig rødfarge, som  bare gir meg masse energi.