I am not a boat person

Jeg velger ikke marerittene mine, inatt hadde jeg dette:

Jeg var på vannet i en yacht. Han som Eide båten hadde to barn som skulle lære å kjøre yachten.
Datteren var 19 og " tøff i trynet " og kjørte som en gal. Jeg ble hvitere og hvitere i ansiktet.

Plutselig var det en reporter der som skulle på ett oppdrag. Hun fikk låne en gummibåt, og av en eller annen grunn, så ble jeg med i denn gummi båten. Dette var en gummibåt som var av hard plast, den hadde en spak på høyre side, som var gass og revers stangen, husk jeg er ikke båtvant !
Journalisten hadde det travelt og kjørte besluttsomt. Vi kjørte under en bro, den var lav.
Hun kom til brygga og hoppet iland. Så da satt jeg der og skulle kjøre båt. Jeg hadde fått en redningsvest, en slik pølsevest, brukte tid på å få den på meg.
Når jeg skulle bakke fra bryggen , så skjønte jeg ikke spaken, knappen og bakking. Jeg smalt i bryggen, med ett brak flere enn en gang.
Jeg skrek " I am not a boat person ".
Journalisten kom tilbake og skrek instruks på hva jeg skulle gjøre.

Jeg ble sittende i denne duppebåten, og kjente panikken. Igjen ropte jeg " I am not a boat person " .
Jeg putret fremover, og jeg kom til den lave broen, når jeg kom gjennom denne trange broen, kom ett stort cruise skip og jeg så bare en vegg. Så så jeg de store bølgene. Vannet var ikke pen krusende, men store bølger .

Igjen jeg skrek :"I am not a boat person"

Dæven da våknet jeg, sittende i sengen og skrek.  " I am not....
Min samboer så skrekk skremt på meg. " du har drømt"

Jeg lå og kjente på drømmen. Pulsen min var høy, jeg hadde hatt en forferdelig mareritt. Og meg og båt!!! Ikke venner