Suser i sivet

Hver morgen har vi tatt morgen te/kaffe på terrassen.
Vi sitter i trappen og ser ut over skogen.
Stillheten og det å kjenne luft blåse i håret, det å ikke ha det travelt.

Det å prate litt, heller bare holde kjeft.

I går fikk jeg litt morgentid på trappen, og da satt jeg og så på livets mirakel.

Det å stoppe opp og sitte og stirre.
Min hage er knusk tørr som alle andres, og vi har vel klippet gresset 2 ganger i sommer.
Men allikevel er det vakkert synes jeg.
Jeg liker det uperfekte.
Det levende med gress, ugress, planter og ugressplanter.
Grønn stylet plen gir meg ingen energi.

Akkurat slik det er nå, det liker jeg. ( skippertakgartneren ).

I hodet mitt får jeg tid til å tenke hele tanke, gjennomtenkte tanker.
Helt helt ut, og det er godt, når får en tid til det ellers.
Det går jo på høygir i topplokket.
Og da er det deilig å suse i sivet.

Hengekøyen fungerer også slik, tenke hele tanker helt ut!

Jeg har lagt en liten høstplan, og jeg skal holde meg til den.
Jeg har lagt planer både privat og jobb.
Og kjenner jeg begynner å glede meg å starte opp igjen.
Starte på jobb, starte på kor, starte med svømming, trening, turer i skog og mark.
Starte med skriving og starte med maling ( har vel aldri egentlig sluttet med det).
Fresh start rett og slett.

Glæder meg!!!

Så selv om det er altfor tidlig, jeg gleder meg til resten av starten i mitt liv!