Etter begravelsen til min venninne, så opplevde jeg faktisk at jeg måtte gå litt i hulen min, og tenke lange tanker.
Heldigvis for meg så var musikermannen borte hele helgen, og jeg fikk den tid jeg trengte til å sørge, gråte og tenke videre.
Men en time out er bare nyttig.
Min syrra skulle flytte dagen etter begravelsen, jeg hadde tatt meg fri fra jobben, og en stiller selvsagt opp.
Det har gått 9 dager allerede siden begravelsen, og man blir litt vemodig, når jeg tenker, men jeg vet at hun, min og manges solstråle, gledet så mange mennesker, og jeg vet at hun kommer til å glede flere der hun er nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar