Jeg bestemte meg i 2017 at jeg skulle få kompetanse nok til å skrive boken jeg ønsket å utgi.
Jeg har skrevet 2 krimbøker og 1 barnebok, men aldri fått utgitt de.
Derfor i 2008 så bestemte jeg meg for at jeg ville gjøre noe slik at jeg "synes" mer.
Jeg begynte å male.
Og heldigvis så var mitt første malekurs den flotteste starten jeg kunne få!
Siden da har det vært en reise, med utvikling, frustrasjon, og depresjon rett og slett.
MEN nå de siste 5 årene har fargene bare snakket til meg, og de gir meg god energi.
Dermed så har jeg fått fokus på at jeg vil noe annet også.
Det skrevne ord har begynt å rope på meg igjen, og i 2017 tok jeg en kurs på forfatterskolen.
Det var så lærer rikt, og motiverende. Dermed fikk jeg ferdig en barnebok.
Om Petter Struts!
Jeg malte ett bildet av strutsen, men jeg opplever at han ser fryktelig sint ut, i mitt maleri.
Men i hodet mitt er han en søt liten sak!
Etter 4 refusjoner så gjør en det som er best, en skrinlegger prosjektet.
Sikkert ikke bra nok, dårlig story, dårlig språk. Alt farer rundet i hodet.
Men så på lørdag, fikk jeg for meg at det kan jo ikke ende slik.
Jeg har dermed sendt inn til ett nytt forlag.
Den som ikke prøver intet vinner.
Så må jeg strukturere med igjen, få frem skriveglede og stå på.
Jeg liker å begynne med ei lita novelle, det kan bare være rot og rør, men deilig å begynne med noe som ikke er "krav". Så har jeg dette med dikt skriving da.
Da renner ting bare ut.
Og da koser jeg meg enda mer.
Så går jeg i skissebøkene mine, der er det stikkord på stikkord.
Og noen ganger så skjønner jeg ikke hva jeg har ment.
Men andre ganger så er faktisk en HEL ny bok liggende der, bare venter på å bli skrevet.
Jeg veksler med krim, barn og romantikk.
Så får vi se hva jeg får utgitt først.
Kanskje ei lita diktbok, det hadde vært skøy.
Så når jeg blir større, da skal jeg skrive bøker hele tiden min plan for alderdommen.
Sitte i Italia og skrive - hæææærlig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar