Frykt

Jeg kan frykte mye, men er ting så ille!

Jeg må bare si at noen ganger så er vi der at vi ser alt fryktfullt, men så har jeg funnet ut, at det en bekymrer seg over er faktisk ikke så mye å bekymre seg over i det hele tatt.

Jeg opplever at jeg tør å ta tak i frykten min, og da kjenner jeg at den bare går over.
Jeg er redd for hva folk synes, miste ansikt , ikke være god nok, men herre min, hva er vel det.

Jeg er frisk, jeg har helse, jeg har familie, jeg har venner , jeg har jo alt som virkelig betyr noe.
Det andre surre, er ikke viktig!

Husk det Jannemor!