Tilgjengelighet

Vi er så opptatt av å være tilgjengelig. Hele tiden skal vi nåes, det er så synd at det er blitt slik.
Om vi legger fra oss mobilen, så ender det med at vi snur og henter den, vi må jo bare kunne nåes.
Hva er vi så redde for, kan vi ikke nyte vår egentid, uten forstyrrelser.

Jeg tester faktisk meg selv, for å se hvor ille det står til, og for min egendel så må jeg si at jeg har ikke behov for at noen skal nå meg hele tiden.
Jeg kan legge mobilen fra meg, en helg uten at jeg sjekker den. Men jeg har fått reaksjoner, hvorfor svarer du ikke, er det noe galt ? osv.
Nei, jeg gidder ikke å være "på" hele tiden.

Jeg ser på omgivelsene mine, at om du treffer noen, og det plinger i mobilen, så mister de samtalen vi er i, og må bare sjekke meldingen. Eller på korøvelse, så sitter de med mobilen, og skriver melding mitt under øvelsen!

Så er det dette med barn, vi gir barna våre tidlig mobil, slik at vi kan sjekke hvor de er, slik at de får gitt beskjed, slik at vi blir trygge.
Det barna forventer, er at foreldre skal svare MED EN GANG. Selv når vi sitter i møtet, så tar de mobilen opp og svarer sine barn!

Hvordan er verden blitt.

Snart får vi alle en gps på oss, så alle kan se hvor vi befinner oss til enhver tid :-)!