50 år ung :-)

Vi er rare, alder er jo bare tall.
Og siden jeg snart runder ett magisk tall (om tre måneder), så stusser jeg over kommentarer jeg får.

Eks. Du holder deg godt, for en dame i din alder (er dette kompliment).
Eks. At du tør, du som er så voksen (hæ, skal jeg legge meg ned å sture da heller ).
Eks. Husk du er ikke atteraktiv lengere, når du runder 50 ( hæ, utgått på dato lissom ).

Merkelig, og det husker jeg selvsagt fra andre, en føler seg ikke "gammel" fordi en blir 50, en føler seg heller 50 år UNG.

Jeg har voksne barn, jeg er midt i livet, har god innsikt, god selvtilllitt og en fantastisk venneskare.
Jeg elsker å lese og lære nye ting, og jeg har mye bedre tid til både meg og andre (om jeg gidder ).
Eller jeg kan bare gjøre det jeg selv ønsker, uten å måtte ta alle disse hensynene.
Jeg tar meg selv ikke så høytidelig lengere, jeg driter rett og slett i ting.

Så lenge jeg vet hvem jeg er , hva jeg er, og hvor jeg skal, så er livet topp.

Familie og venner er viktige, og det er det jo uansett alder.

SÅ min konklusjon, jeg blir 50 ÅR UNG! :-)